Foreldre prater med barnet sitt hele tiden. Oftest forstår de hverandre godt og hverdagene går sin gang. En god kommunikasjon med barnet støtter språkutviklingen.
Å kommunisere handler om mer enn bare det å snakke sammen. Hvis vi øker bevisstheten om alle delene som inngår i kommunikasjonen, gir vi også kommunikasjonen bedre vilkår. Kommunikasjon handler om alt det som skjer i kontakten mellom mennesker når de møtes. Når vi snakker sammen, uttrykker og utveksler vi tanker i ord, vi gir og tar i mot på samme tid. Samtidig kommuniserer vi, bevisst eller ubevisst, med øyne, ansikt, stemme og kroppsspråk. Vi sender ut signaler som tolkes av den andre, og vi tar imot informasjon. Mange ting skjer på samme tid og derfor er kommunikasjon komplisert og har kime i seg til misforståelser og konflikter.

Kontakt
Det var en gang en som sa at ekte kontakt mellom to mennesker består av tre parter. Der de begge er i kontakt med hverandre og på samme tid med seg selv. Kontakt som er grunnlaget for å kommunisere kan noen ganger være vanskelig og utfordrende å få til. Når en lykkes med kontakt er det en berikelse og glede, og det en søker i felleskap med andre. Barn er i væren og vesen forskjellige fra voksne, likevel ligger mye av det samme til grunn for en god kommunikasjon. Slik barnet blir møtt av de voksne rundt seg, lærer det seg å møte andre.

Lytte
Evnen til å lytte til den andre er grunnleggende for en god kommunikasjon. I tillegg til å lytte, handler dette også om å se og bekrefte den andre positivt med en åpen og interessert holdning. Ansiktet og kroppsspråket uttykker interesse og tid. Foreldre er gjerne flinke til en slik anerkjennelse av barnet sitt.
Vente på tur er også en viktig del av kommunikasjonen. La den andre få tid til å snakke ut, uten å avbryte. Dette kan handle om å utsette egne impulser og assosiasjoner og gjelder både for den voksne og barnet. En del barn kan bruke lang tid på å mestre å utsette egne impulser. En bør ikke avbryte hverandre. Barn må få tid til å uttrykke seg i det tempoet de behøver, uten at den voksne svarer eller snakker på barnets vegne.

Å være tydelig
Barn, enda mer enn voksne, ser bedre enn de hører, og det er lettere for barn å forstå en tydelig kommunikasjon. Den voksne er mest tydelig når det er samsvar mellom det de sier og det de ellers uttrykker. Barn kan bli usikre av en dobbel eller tvetydig kommunikasjon. For eksempel vil en streng kroppsholdning og ord som skal sette grenser, samtidig med en latterfull stemme, gjøre barn usikre på hva den voksne egentlig mener og om en skal ta beskjedene på alvor. Eller en kan forvirre barn med en snill rosende stemme samtidig som en har et strengt ansiktutrykk. Tydelighet handler derfor om overensstemmelse i alle de ulike uttrykk og signaler som kroppen og ansiktet sender ut, og det handler om tydelighet i ordvalg og uttalelse. Hvordan du sier ting kan ofte betyr mer enn hva du sier.

Barnet selv uttrykker seg gjerne tydelig. Det er overstemmelse mellom det de sier og hvordan de sier det. Barn har en annen oppfattelse av tiden enn voksne og deres tilstedeværelse blir derfor annerledes. Barn er tilstede her og nå og deres uttrykk er derfor oftest identiske med hva de føler og tenker. Barn kan derfor være både intense og svært uttrykksfulle.

Grenser
Det er den voksne som har ansvaret for barnet, og det er den voksne som bestemmer. Barn blir tidlig klar over sin individualitet som egen person og viljen melder seg raskt. Voksne legger rammene for barnets liv, bygger under og støtter barnets stadige økende mestring og bidrar på denne måten til utvikling. Å ramme barnet inn i daglige rutiner og gjøremål, og en tydelighet i hva som er lov og hva som ikke er akseptabelt, gir barnet trygghet og forutsigbarhet. Dette er grunnleggende kvaliteter i hverdagen som er nødvendig for barns egen deltagelse og utvikling av ansvar og selvstendighet.

Innlevelse
Barn er konkrete i tanker og handlinger, men samtidig grenseoverskridende i lek og fantasi . Barns hovedvirksomhet er å leke, og barn har gjerne en leken tilnærming til livet. Det er dermed leken og lekens premisser barnet kjenner best. Om den voksne møter barnet med lek, nysgjerrighet og har en åpenhet for at ting kan være på mange måter, åpner dette opp for dialog og samtale med barnet. Du møter barnet der det selv er. Å møte den andre der den selv er, er grunnleggende for en åpen og konstruktiv kommunikasjon for alle mennesker. I en travel hverdag er det ikke alltid tid til å ta barnets perspektiv, men noen ganger er det akkurat det som skal til for å komme i mål.

Barn trenger ulikt språk fra de voksne. De har behov for voksne som trøster, setter grenser, gir ros og oppmuntring. De trenger ulike samtaler som inkludere de inn i familiens liv og hverdag. Det er ingen motsetninger i tydelighet og lekenhet, det er bare slik at alt har sin tid.

Barn er konkrete
Barns konkrete tankeverden gjør det slik at en bør snakke i et konkret og tydelig språk som gir barnet mulighet til å forstå og bidra selv i samtalen. Beskjeder formidles best konkret i rolig tale.

Barn er avhengig av de voksne for få dekt sine behov og realisere sine evner og anlegg og derfor bør de ha, enten det er hjemme, i barnehage og skole et miljø som setter omsorg, forståelse og trygghet i høysete. Dette er grunnleggende for kommunikasjon mellom voksne og barn.

Barn får trygghet av forutsigbarhet og at ting gjentar seg. Erfaringene barnet gjør seg gir mulighet til å vite hva som forventes av det i ulike situasjoner. Ved å fortelle barnet hva det eller dere gjør og hva som skal komme etterpå, forsterkes forutsigbarheten og letter omstillingen til det som skal komme. Å bruke språket til å tydeliggjøre overgangene gir også barnet mulighet til å avslutte egne aktiviteter. Det kan mange ganger være lurt å si i fra før leken skal avsluttes og andre ting forventes.