Norske folkeeventyr
På midten av 1800-tallet gjorde Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe en stor innsats for å bevare de eventyrene som fantes i den norske muntlige fortellertradisjonen. Eventyrene den gang ble husket og fortalt, igjen og igjen, de ble overlevert fra den ene generasjonen til den andre. De norske eventyrene er gamle, og vi kan finne tankegods og forestillinger som kan spores så langt tilbake som til mytologien. Vi kan finne flere parallelle eventyr fra ulike deler av verden som vitner om folks vandringer i tidligere tider. Folk bar med seg fortellingene og de ble spredd gjennom kontakt folk imellom. Eksempelvis har de norske eventyrene mange likheter med de russiske eventyrene.

De norske folkeeventyrene handler mange ganger om troll som er noe særnorsk i folkeeventyrene våre. Trollene er blitt forklart som en forestilling hentet ut fra den norske naturen, med dens skoger og fjell. Troll spillet også en betydningsfull rolle i den nordiske mytologien, både i skapelsesberetningen og i form av jotner.

Asbjørnsen og Moe reiste rundt i bygdene på Østlandet, for det meste i Telemark, hvor de fant frem til de eldste i bygda som var kjent for å kunne mange eventyr. De lyttet og de skrev fortellingene ned. Mange steder fant de de samme eventyrene i ulike varianter. Siden bearbeidet og systematiserte de eventyrene. De brukte en felles mal for skriftelig gjengivelse, og slik ble de norske folkeeventyrene som vi kjenner dem i dag, til.

Asbjørnsen og Moe ble lønnet av staten under arbeidet med å samle inn og skrive ned de norske folkeeventyrene. De hadde tidspress på seg i arbeidet med å samle inn eventyrene, for fortellerkulturen var i ferd med å forsvinne etterhvert som folk lærte å lese og skrive. Eventyrene var i ferd med å gå tapt i en stadig mer moderne tid.